En side dedikert til barnslige menn i sin beste alder !

 

 Index >> Katapult >>Katapult historie

Bilder

Appelsinkanon

Katapult

Boogielinker

Film

Leketøy

Artikler

Kontakt

 Katapult historie:

Trebuchetèns historikk

Før jeg skriver litt om katapultens historie, er det noen begreper som bør avklares.       

Grovt sett finnes det faktisk tre hovedkategorier av av kastemaskiner: Katapult, Ballista og Trebuchet.

Katapulten fungerer ved at en kastearm settes i spenn, og kasteeffekten oppnås når kastearm slippes og bremses mot en buffer. ( Se fig 1)

Fig 1

Ballistaen ligner til forveksling på en forvokst armbrøst. Etter samme prinsippet som hos katapulten, fungerer denne ved at to armer settes i spenn forbunnet av en line. Kasteeffekt oppnås når armene slippes, og prosjektilet som er plassert midt på linen blir slynget ut. (Se fig2)

Fig 2

Trebucheten består av en kastearm med en stor motvekt i enden, og fungerer etter vektstang prinsippet. Motvekten plasseres i enden av den korte delen av kasteatmen, og prosjektilet plasseres i en slynge ved enden av den lange delen av kastearmen. Kasteeffekt oppnås når motvekt slippes ned og den lange delen av kastearmen slynges rundt og utløser slyngen på det tidspunkt hvor sentrifugalkraften er størst. Det er en modell av denne typen kastemaskin det handler om her på Boogieland. (Se Fig3)

Fig 3

Når vi her ser på kastemaskiner i et historisk perspektiv, er det også Trebuche\ens historie vi følger.:

Rundt år 1000 gikk det opp for den middelalderske Europeer at det var taktisk smart å bygge borgmurer å forsvare seg bak. Hvis en ridder først fikk bygget seg en borg, var han i stand til å forsvare et mye større område omkring. Og skulle det komme til kamp, var det bare å søke tilflukt bak de solide borgmurene. Her var det betraktelig lettere å forvare seg enn i åpent lende. Dette fikk igjen sin naturlige smitteeffekt og derfor eksploderte antallet av borger og festninger rundt denne tiden.

( På en guidetur i "Tower of London" lærte jeg at det ble oppført så mange som 900 borger bare i England fra 1050 til 1150.- De har hatt det skikkelig travelt )

Den ivrige borgbyggingen førte igjen til en helt ny type krigføring.- Beleiringskrig :

Borgherren med sin hær forskanset seg i borgen sammen med forsyninger nok til å være beleiret i lange tider. Beleiringshæren stod på utsiden, og stormet borgmurene med jamne mellomrom. Borgherren hadde selvsagt det største overtaket, for det å storme en borg var en skummel beskjeftigelse; Borgherren hadde overlegen mulighet for å kaste alle slags uhumske ting i hodet på de som stormet, og fantasien var det ingen ting i veien med: Kokende vann, tjære, olje, store steiner og selvfølgelig piler og andre kastevåpen.           

Det ble betegnet som nærmest umulig å storme en borg, så den mest effektive taktikken til beleirerne var å sulte borgherren ut. Dette hadde igjen den forutsetting at beleirerne hadde større forsyninger enn borgherren, hvilket ikke var en selvfølge. Borgherren hadde jo også  mulighet til å svi av avlinger og slakte dyr før beleirerne ankom slagmarken. Skosåler og rotter var som delikatesser å regne mot slutten av slike beleiringskriger. At det var en grusomt langtekkelig og tungvinn  måte å drive krigføring på finnes det knappest noen tvil om.

Balistaen og katapulten var allerede på denne tiden vel kjente våpen. Disse våpnene hadde vært mye brukt i oldtiden, og romerne hadde utviklet dem til maks yteevne. Problemet med balistaen og katapulten var at de ikke en gang på kloss hold hadde slagkraft nok til så mye som å lage en skramme å borgmuren. Og de hadde ikke rekkevidde nok til å på trygg nok avstand kaste ting over muren og inn i borggården. Derfor ble de to oldtidsvåpnene stort sett betraktet som verdiløse under en beleiringskrig.

Trebuchet`en var historisk sett heller ikke noe nytt våpen Dette våpenet hadde i mange hundre år vært vel kjent i Kina uten på noen måte å revolusjonere krigføringen der. Europeerne har opp igjennom historien aldri vært særlig gode til selv å finne opp nye ting. Veien til suksess har derimot tradisjonelt sett vært å stjele andres ideer, og videreutvikle dem. Dette har vært nøkkelen til mange teknologiske fremskritt som har ført til at Europa til slutt ble en dominerende politisk makt på verdensbasis.- Trebuchet`en er intet unntak :

Kineserne hadde brukt Trebuchet`en som kastevåpen, men aldri sett det store potensialet i våpenet da de kun brukte menneskers muskelkraft som motvekt i maskinen. Etter import gjorde Europeerne grovt sett to viktige forbedringer på våpenet: For det første økte de størrelsen på trebuchet`en mange ganger. For det andre erstattet de den menneskelige motvekten med en motvekt på flere tusen kilo, bestående av grus og stein anbrakt i en stor trekasse. Derved var den europeiske trebuchet`en oppfunnet, og dette skulle få stor betydning for beleiringskrigføringen.

Den europeiske trebuchet kunne med sin størrelse og enorme motvekt kaste prosjektiler som veide mer enn hundre kilo over 300 meter. Derved hadde trebuchet`en fått to viktige egenskaper som gjorde den avgjørende i beleiringskriger: For det første kunne den avfyre prosjektiler som var store nok til å gjøre stor skade på borgmuren. For det andre kunne den gjøre dette på en avstand som var så stor at borgherren ikke kunne angripe de som betjente trebuchet`en.

Mest av alt har nok allikevel trebuchet`en vært brukt til å kaste de mest uhumske ting inn i borgen. Kokende tjære og prosjektiler som eksploderte da de traff inne i borggården. Døde dyr og pestbefengte lik har også blitt kastet over borgmuren, som et primitivt biologisk våpen; for å spre sykdom og død.

          

I hvor stor grad trebuchet`en ble brukt til å smadre selve borgmuren er et punkt hvor de lærde strides. Vår venn Hew Kennedy har vært med på å bygge en trebuchet nettopp for å forske på dette spørsmålet. Forskningen førte frem til resultater som beviser at en middelaldersk trebuchet rent teknisk kunne være i stand til å knuse en borgmur. Fremdeles er det  historisk usikkert om dette har vært et mye anvendt bruksområde for trebuchet`en. Kanskje det har vist seg å være mer effektivt å kaste ting inn i borggården, enn på selve muren. Og at det første naturlig ble den mest anvendte metoden, selv om det andre var mulig rent teknisk.

Utover at trebuchet`en var et effektivt kastevåpen, kan vi også fornemme den psykologiske effekten av våpenet. Trebuchet`en ( også våre små modeller) er majestetiske maskiner som virkelig ruver i terrenget. I full størrelse må de fra slottsherrens perspektiv ha sett fryktinngytende ut, der de ruvet på slagmarken. Klare til å sende de mest forferdelige ting mot borgen hans. Bare tanken om hvor surt en trebuchet kunne gjøre livet i en okkupert borg, må ha fått slottsherren til å føle seg temmelig motløs når han så at fienden begynte å bygge trebuchet`er på slagmarken. Det sies også at noen slottsherrer kunne finne på å overgi seg når de så fiendens trebuchet byggeri....Selv om trebuchet`en ikke engang var ferdig.

Det som i alle tilfelle er hundre prosent sikkert er at trebuchet`en var et meget populært våpen når man skulle angripe en borg. Og at dette igjen fikk stor betydning på hvordan man førte krig i middelalderen. Trebuchet`en var på denne måten middelalderens svar på atombomben, og rundt år 1250 var den kommet i vanlig bruk i middelalderens europeeiske maktbalanse.

Det kreves lang erfaring for å bygge en god trebuchet, og derfor dukket det på denne tiden opp en egen yrkesgruppe av omreisende trebuchebyggere. Disse ble kaldt "engineatores" og har nok ikke manglet arbeide:  Under den Engelsk / Franske hundreårskrigen ( 1337 - 1453 ) var trebuchet`en et meget populært beleiringsvåpen. I byen Tournai lot engelskmennene hele åtte trebuchet`er bombadere borgen. Trebuchet`en ble også brukt her i Norge, men her gikk den under navnet " blide". Det finnes bla. skriftlige kilder som tyder på at blider ( trebuchet`er ) ble brukt under en beleiring av Sverresborg i Trondheim under birkebeinerkrigene.

Som jeg har vært inne på bidro trebuchet`en til at borgherren ikke lenger kunne sitte like fordelsaktig i sin borg. Dermed ble det også betydelig vanskeligere for borgherrene å forsvare like stor landområder som de hadde vært vant til før trebuchet`en kom. Det måtte derfor tenkes ut nye metoder for å kunne forsvare de samme landområdene, selv om borgmurene ikke kunne gi den samme beskyttelsen som før.

Løsningen på dette ble leiesoldater; Professionelle hærer som i langt større grad enn før kunne forsvare borgherrens område. Derved var det ikke lenger den med størst borg, men den med flest penger som hadde overtaket. Handelen i Europa hadde før denne tiden vært basert på naturalia. Derfor var det vanskelig å kreve inn skatter, og leiesoldatene ville rett og slett ikke gå i krig for noen så lenge lønnen kom i form av kaniner og gullerøtter.

Et meget viktig poeng er at som følge av innføringen av leiesoldater, gikk det europeiske samfunnet gradvis fra et økonomisk system basert på naturalia til et økonomisk system basert på skatteinnkreving og et pengesystem. Altså det systemet som ligger til grunnlag for den samfunnsstrukturen vi har i dag.

Denne utviklingen foregikk selvfølgelig gradvis og faktisk var det ikke før kanonene ble effektive i løpet av 1400 tallet at denne utviklingen virkelig blomstret opp. Dog er det liten tvil om at trebuchet`en har hatt en avgjørende rolle i starten av denne prosessen.

 Derved kan det det sies at trebuchet`en har hatt en stor betydning for utviklingen av det moderne samfunnet er slik vi kjenner det i dag.......

Litt stilig å vite............

Tilbake til KATAPULT siden